Eg skulle ønske at døgnet hadde fleire timar, slik at vi rakk alt vi hadde tenkt vi skulle rekke...Men det har det dessverre ikkje - so vi prøva å presse so mykje vi klarer inn i dei timane vi har til rådighet. Eg sit ofte med dårlig samvittighet på kveldane etter at alle gutane har lagt seg og tenker at vi skulle hatt tid til so mykje meir....
Tid til å lese leksene ilag med Ulrik 5 gongar i staden for 2 slik vi gjer, tid til å lage god middag, tid til å lære Oskar å sitte i stolen sin som han ikkje kan fordra, tid til å reparere den kommoda som står på loftet, tid til å snakke meir med storegutane om korleis dei egentlig har det, tid til å trene meir på ASK ilag med Oskar, tid til å vere kjæreste, tid til å vere meir ilag med vennar og familie, tid til å finne på litt meir ilag, tid til å lage proteinfattig heimelaga mat til Oskar....
Men eg må berre legge det frå meg og tenke at det eg og vi gjer er godt nok, og døgnet har ikkje fleire timar... Det er vel eit dilemma dei fleste småbarnsforeldre har, det blir berre forsterka her heime med oss fordi det er so mykje vi skal rekke over. Vi prioriterer at gutane skal få lov til å besøk, vere med på dei fritidsaktivitetane dei har og det viktigaste at vi kan vere ilag alle sammen når vi er så heldige å få vere heime.
Eg er gla for at vi ikkje har noken "fluger på veggane" her når kveldskaoset set inn, og alt skal gjerast før roen senkar seg - trur mange hadde fått seg ein god latter.... Men eg tenker at gutane har det bra allikavel og vi gir dei alt vi klare å gi dei.
Det tenker ofte jeg også!! Tenk hva en time ekstra hadde gjort! En får seg et realitiets sjokk når barna blir så funksjonhemma som Oskar og Daniel er. Men det går seg vel på en eller annen måte til.. både for oss foreldre og storebrødre.
SvarSlettJeg tror at å få inn assistenter vil gjøre livet vårt litt letter, håper dere får ei slik ordning etterhvert og! Klem!