lørdag 20. august 2011

Storebrora og bestevenna

I mårgå sette vi kursen mot Hamar igjen og tre nye veker med intensiv trening på PTØ-senteret. Blir spennande både for oss og Oskar - og kjekt å treffe igjen kjente frå forrige gang :) Men, eller eit stort MEN - vi skal vere vekke frå dei andre to gutane våre i tre veker - og det er IKKJE noke vi gledar oss til. Er heilt sikker på at dei får det fint her heime ilag med bestemor og bestefar - og vi har kjekke vennar som også stille opp. Men det er vanskelig å skulle vere så lenge vekke frå dei....savnet blir nok stort både for oss to voksne og ikkje minst for Oskar som er så uendelig gla i storebrorane sine...

Verdens kjekkaste brora - klart Oskar må få vere med å spele DS ;)

Bestevenna!!!!


Emil tulla med meg å seie han skal pakke meg sammen og sende meg i posten til tante Unni....... liksom......

I løpet av kvelden håpa vi på å vere ferdige med pakkinga slik at vi er klar til å reise i mårgå tidlig, det er ikkje lite vi skal huske å ta med ;) Men vi begynner å bli ganske rutinerte på å pakke og reise - så eg stressar ikkje så mykje med det lenger.... Fortsatt fin lørdagskveld til alle <3

3 kommentarer:

  1. God tur dere tre. Gleder meg til å lese blogginnlegg fra treningsoppholdet. Dere er tøffe altså. Heldige Emil, Ulrik og Oskar med valg av foreldre:)
    Blir så inspirert av å lese innleggene dine Sissel.
    Anne Bjørg

    SvarSlett
  2. Hehe - sende han i posten liksom... herlig:)
    Det er leit å være borte fra de man er glad i så lenge, uansett hvor god grunn man har. Heldigvis finnes det telefon slik at man i alle fall kan få snakket litt sammen. Det blir jo ikke det samme som å være der, men det hjelper i alle fall litt.

    Kjenner til det med pakkinga. Har ikke drøyd det til samme dagen vi skal reise enda, men det er jammen ikke langt i fra enkelte ganger;-) Dere må ha en god tur i morgen, og masse lykke til med intensiv på PTØ-senteret.

    Klem fra Hanne

    SvarSlett
  3. Så flotte storebrødre!
    Spennende med PTØ, jeg har en kollega som er der med sin sønn innimellom. Flott at det finnes behandlingsformer som har effekt, selv om det er dumt at man blir borte lenge fra familien.
    Ønsker dere alle det beste! Klem klem.

    SvarSlett

Blir veldig gla for kommentarar på bloggen ;)